Iphone 4s
Innledning
Å drikke seg utørst på teknologiske innovasjoner er en vanskelig øvelse, også innen foto. Selv har jeg lenge hatt en drøm om et kamera som har fantastisk filteknisk kvalitet, er superenkelt å bruke og er så lite at det går ned i brystlommen.
Etter å ha prøvd en rekke ulike DSLR (digitale speilreflekskameraer) er tiden kommet til å utforske telefonen som kamera, for med sin flate profil og kompakte størrelse tilfredsstiller iPhone i hvert fall ett av disse tre punktene: Det går ned i brystlommen på sommerskjorten.
Dermed gjenstår det å undersøke om den filtekniske kvaliteten er brukbar og om telefonen har enkel betjening og er praktisk i bruk som kamera.
Ideen med å implementere et kamera i telefonen er noen år gammel, men for meg har den praktiske bruken (frem til nå) fremstått som lite forlokkende. Med ny iPhone 4s ble jeg imidlertid nysgjerrig på hvilke fotografiske muligheter mobiltelefonen min hadde.
Den turkise sirkelen viser kameraets objektiv. Det er det man har til rådighet av optisk utrusting. Objektivet har en brennvidde på 4,3 mm og en fast lysstyrke på f/2,4.
Selv om jeg stort sett bare tar ett par, tre (i høyden fire, fem) bilder av hver situasjon (ikke ti, tjue elle femti slik jeg har for vane når jeg sleper med meg speilrefleksutstyret), har jeg rett og slett fotografert mye oftere og i mange flere situasjoner enn jeg normalt har hatt for vane.
Bildene i denne artikkelen er tatt over en periode på noen måneder. Det som har vært morsomt å legge merke til, er at jeg stadig har grepet etter telefonen for å «dokumentere» hva jeg har gjort, hvor jeg har vært, hvem jeg har vært sammen med og ... vel ... hva jeg har spist.
Å ha med seg kameraet til en hver tid er altså åpenbart en større fordel enn at det er av ypperste kvalitet dersom man ønsker å ta bilder i mange ulike sammenhenger. Dermed underbygger iPhone mitt grunnleggende argument om at et hvert kamera bør være lite og kompakt hvis man ønsker å ha det med seg så ofte som mulig.
På grunn av manglende erfaring med andre telefonkameraer kan jeg ikke uttale meg om forskjeller og forbedringer mot andre og/eller tidligere modeller, og det kan godt tenkes at andre telefoner er bedre egnet enn iPhone som kamera. Men jeg at mange med meg har valgt velger iPhone som erstatter for utrangerte telefoner. Jeg har derfor valgt å bruke mine egne forventninger som vurderingsskala og målestokk.
iPhone 4s leverer kun fra seg JPG-filer. Med implementeringen av iCloud og Bildestrøm løses imidlertid overføring av bildene fra kamera (les: telefon) til datamaskinen på en trådløs, problemfri og elegant måte.
iPhoto er et enkelt program som dessverre lagrer og organiserer filene på en håpløs måte. Alle bildene til denne artikkelen er derfor lagret i egne mapper og importert inn i Lightroom. Her er alle bildene justert på individuelt vis, noen har kun fått litt sparsom Clarity for å gi mer "trøkk" til mellomtonene slik at teksturer og detaljer fremheves mens andre er til dels kraftig justert.
På tross av at utgangspunktet er (ferdig fremkalte) JPG-filer må derfor bilderesultatene ansees å være basert på mine preferanser når det gjelder valg av sort- og hvitpunkt, kontrastkurve og fargemetning. De fleste av bildene har også hatt en runde i Photoshop for ulike former for bearbeiding. Noen av bildene er kun finpusset forsiktig, andre har gjennomgått en mer omfattende manikyr. Ved nedskalering til webstørrelse er filene gitt en (ekstra) oppskarping tilpasset presentasjonsformatet.
Dette Skråblikket er mine høyst subjektive vurderinger basert på mine erfaringer etter relativt aktiv bruk over en periode på mange måneder. Mange av bildene i denne artikkelen er derfor noe annet enn nøytrale rett ut av kameraet-resultat. Tvert i mot er de mine personlige fremkallinger, ikke minst ved at jeg har lekt meg med mulighetene i både Lightroom og Photoshop.
Førsteinntrykk
Før jeg går videre vil jeg presentere et dilemma som har ligget i bunn for noen av vurderingene mine: Skal jeg vurdere fotomulighetene i lys av at det er en telefon jeg bruker, eller skal jeg betrakte iPhone opp mot funksjonaliteten til et kompaktkamera ... eller sogar et vanlig speilreflekskamera? Jeg har nok havnet ned på et sted "midt i mellom", og det kan derfor godt tenkes at jeg hadde vært "snillere" mot kameraet hvis jeg først og fremst hadde vurdert det mer utifra sine egne premisser og ikke sammenlignet det med hva vi fotografer er vant til. Det kan derfor være lurt å ha dette dilemmaet og min litt sånn "både-og"-holdning i bakhodet når resten av artikkelen leses.
Det første som slår meg med iPhone 4s i forhold til et "normalt" kompaktkamera er at all betjening skjer via den berøringsfølsomme skjermen. En viktig ting med et kamera er selvsagt at det kan skrues på i løpet av "no time". Her lugger iPhone 4s litt. Når telefonen er i hvilemodus må man først aktivisere skjermen ved å trykke på "hovedbryteren". Da kommer skjermen opp i låst modus, og man må derfor skyve "lås opp"-knappen sideveis. For å kunne ta bilder må man aktivisere kamerafunksjonen. Det gjør man ved å trykke på ikonet "kamera" som gjør skjermen til en kamerasøker. Denne prosedyren tar rundt regnet tre sekunder. I parantes: Hvis forrige valg var noe annet en "kamera", er det denne funksjonen som kommer opp. Dermed må man først gå ut av denne funksjonen for så å velge kamera. Da tar prosedyren med å aktivere kamerafunksjonen fort både fire og fem sekunder, og det øyeblikket som hadde fotografisk interesse er over.
Det er heldigvis mulig å velge kamerafunksjonen med et hurtigvalg. Etter at man aktiviserer skjermen kommer det til syne et kamerasymbol som man kan trekke «sideveis» uten å måtte gå omveien via "lås opp", dermed åpnes kamerafunksjonen direkte.
En annen viktig ting med et hvert kamera er at utløserresponsen er så direkte og så kort som mulig. Når kamerafunksjonen er aktivert er det et eget utløsersymbol på berøringsskjermen som man må trykke på for å ta bildet. Det sier seg antakelig selv at å holde telefonen på strak arm mellom peke- og tommelfinger til venstre hånd mens man forsøker å velge riktig motivutsnitt samtidig som kameraet skal holdes noenlunde rolig, for så å presse høyre hånds pekefinger mot den virtuelle utløserknappen, ikke kan betegnes som annet enn "under pari ergonomi" og "betjeningslayout med forbedringspotensiale". Resultatene blir selvsagt deretter. En ting er at motivutsnittet blir forskjøvet, horisonten blir skeiv og bildet får bevegelsesuskarphet fordi telefonen ikke holdes rolig nok. En annen ting er at jeg notorisk tar ned kameraet før bildet er tatt, dermed spoleres hele opptaket.
Det er imidlertid en alternativ måte å betjene utløseren på. Volumknappen merket med tegnet + fungerer nemlig som utløserknapp. Da holdes kameraet mellom pekefinger og tommelfinger på både venstre og høyre hånd, dermed faller utløserknappen automatisk under høyre hånds pekefinger. Dette gir vesentlig bedre kontroll med kamerafunksjonen og et stødigere kamera.
iPhone gir ingen kontroll, hverken med eksponeringen eller med andre innstillinger. Opplevelsen av å ha null kontroll er irriterende, spesielt fordi autofokus oppleves treig.
På tross av at svært kort brennvidde (f=4,3mm) gir stor dybdeskarphet, opplever jeg jevnlig at fokus er plassert feil. Og fordi objektivet alltid står på "full åpning" = f/2,3 så er dybdeskarpheten alltid den samme.
Retinaskjermen er kontrastrik, fargesterk og svært skarp, og gjør at det som regel er en fornøyelse å se på bildene. Men bildene er umulig å se i normalt solskinn. Og fordi det er skjermen som fungerer som søker er kameraet nesten umulig å bruke når solen skinner. Enten treffer solen skjermen direkte og gjør at bildet er umulig å se, eller så reflekteres mitt eget solfylte ansikt i skjermens blanke overflate - også da er bildet umulig å se ... du verden som jeg savner en optisk søker i blant ...
Når man bruker iPhone som kamera oppleves batterikapasiteten å være dårlig, nærmest katastrofalt dårlig. Søkerskjermen trekker strøm, bildestrømfunksjonen sender bildene kontinuerlig videre til iCloud og trekker strøm og iPhones øvrige funksjoner som benyttes samtidig som man fotograferer trekker strøm. Til sammen gjør dette at batteriet bare på noen få timer faller under 20%.
At det ikke er mulig å bruke reservebatteri er en utilgivelig svakhet. Det betyr at man enten må ha med en bærbar data eller (aller helst) være i nærheten av et strømuttak for å lade opp en utladet iPhone. Det sier seg selv at dette ofte er en umulighet.
Digitalzoomen er grei hvis man ønsker å velge trangere utsnitt før man tar bildet. Zoomer er imidlertid tungvint i bruk fordi man må skyve på en virtuell "zoomlinje". Utsnittet påvirker heller ikke lysmåleren.
Det er ikke mulig å benytte ekstra minnekort. Har man en iPhone med stort internminne er kanskje dette til å leve med, men etter hvert som telefonen fylles opp med bilder, musikk, notater etc. mener jeg at også denne mangelen er en kritikkverdig svakhet.
Det er dessverre lett å komme bort i symbolet som velger "selvportrettkameraet", noe som betyr at man står og fomler og går glipp av motivet man har sett seg ut.
Det er også lett å komme borti velgeren for videofunksjonen. I perioder så starter jeg en video i stedet for å ta et bilde for hver tredje, fjerde trykk på utløseren. Det er heldigvis blitt litt bedre etter hvert, men fremdeles starter jeg videofunksjonen mot min vilje. Kombinasjonen touchschreen og stadig feiltrykk er rett og slett (enkelte ganger) superfrustrerende.
I bruk
iPhone 4s har en (såkalt) 1/3.2" bildebrikke, det vil si at den måler 3,5x4,7mm (eller omtrent som en kvart lillefingernegl). Her er det plass til 2450x3250piksler, noe som gir totalt omtrent 8Mp.
iPhone sin oppløsning er tilstrekkelig til det meste når man velger mobilen som kamera, dermed skal ikke antall piksler og detaljoppløsning gjøres til noe tema i denne artikkelen.
Brennvidden på 4,3mm er en moderat vidvinkel med en horisontal bildevinkel på rundt 55 grader.
Objektivet har en fast blender på f/2,4. Lysstyrken på f/2,4 betyr at det er ganske lyssterkt, men siden blenderen er fast er det varierende lukkertid som styrer lysmengden.
ISO-verdien justeres automatisk, men først når det er ganske dårlig lys. ISO64 er standard følsomhet og kameraets lysmåler er programmert slik at denne lave følsomheten benyttes lengst mulig.
Selv om valg av kamera og objektiv ofte får stor oppmerksomhet når ulike kameraer omtales, kan det faktisk være like inspirerende å fordype seg i de bakenforliggende prinsippene med bildeskaping og visuell kommunikasjon.
Uavhengig av hvilket kamera jeg bruker så er og forblir mitt «fotografiske øye» det samme. Hovedfordelen med iPhone er at det er så lite at det alltid er med meg i bukselommen.
Fotografering handler først og fremst om visuell kommunikasjon, uavhengig av hvilket kamera man bruker. Akkurat dette har blitt en viktig erkjennelse i mitt halvårige bekjentskap med iPhone 4s.
For de av oss som bruker flere Apple-produkter er implementeringen av iCloud og Bildetrøm svært bra. Bildene overføres nemlig trådløst og automatisk til alle enhetene mine, så når jeg og åpner iPhoto/Bildestrøm (uavhengig av om jeg kommer hjem eller går på jobb), er bildene importert og ligger pent og pyntelig på plass på maskinens harddisk.
Å jobbe fotografisk betyr at man lar seg falle inn i motivet, klarer å la seg oppsluke av utsnittet og gå inn i det som jeg liker å kalle "flytsonen". Da må selve betjeningen gå av seg selv, noe som oppnås gjennom tilvenning og trening av det spesifikke utstyret man skal bruke.
Betjeningsmessig faller iPhone totalt igjennom i forhold til et dedikert kamera, men de fleste vil nok lære seg ta hensyn til de betjeningsmessige flaskehalsene etter hvert vil jeg tro - den store fordelen med å bruke telefonen som kamera er kompakt størrelse og 24-7-tilgjengelighet.
Å bruke skjermen som søker er noe som karakteriserer omtrent alle kompaktkameraer. Dette er imidlertid en søkerløsning som jeg aldri har klart å like, og det av mange grunner: - Vanskelig å få riktig utsnitt - Vanskelig å holde kameraet i ro - Vanskelig å la seg oppsluke av motivet
Å kun ha skjermen som søker er til stadig irritasjon, å måtte holde et kamera på armlengdes avstand for å kunne ta et bilde bryter den fotografiske magien og er (etter min oppfatning) en tåpelig øvelse.
Det fantastiske er at iPhone er så liten. Den sklir på plass i den minste lomme. Å ha kameraet med seg til en hver tid gir mulighet for knipsing, snapshots og dokumentering av hverdagshendelser. iPhone sine opptak duger til mange av de behovene man kan ønske seg, spesielt når man beveger seg innefor behovet knyttet til egne hjemmesider, MMS-meldinger og Facebook-oppdateringer. Men det er også mulig å printe ut opptakene til A4, ja til og med til A3, uten større bekymringer hvis man ønsker det.
En ting som ligger utenfor denne artikkelens ambisjon er å omtale alle de mulighetene bruk av tilleggs-apper kan gi. Men som en ørlten smakebit har jeg likevel inkludert et lite knippe opptak tatt via appen Hipstamatic. Til kr. 14,- kan den gi mye morro og karakteristiske resultater for en beskjeden investering.
I artikkelen "Komposisjon" tar jeg for meg ulike metodiske innfallsvinkler som kan benyttes både når man ser etter motivutsnitt i søkeren og når man redigerer og beskjærer bildet i etterbehandlingen.
Filkvalitet
Jeg vil starte dette kapittelet med å se litt på hva man kan forvente seg av fotografiske muligheter på et mer generelt plan med noen eksempler fra et maritimt miljø. Som med all type fotografering handler det først og fremst om å se motiver og bestemme seg for utsnitt, også når man bruker iPhone.
På mange måter er det irrelevant å analysere filkvaliteten i det vide og det breie for et kamera som først og fremst er rettet mot et bredt publikum med (i denne sammenheng) liten interesse for tekniske finurligheter. Typisk størrelse på JPG-filen er 1,5-3,5Mb. JPG-filen virker å være moderat komprimert, men bærer tydelig preg av støyredusering.
Dette er baugen på en båt der bunnsmurningen er smurt på både svært beskjedent og svært slurvete ... en liten rød flekk gjør det til et abstrakt motivutsnitt med snert
Hva er mer vel mer symbolmettet enn blodrødt mot uskyldshvitt?
Bildet over har en ekstrem belysning med direkte solrefleks i vannet og dype, mørke skygger. Dette gjør selvsagt at lysmåleren får en umulig jobb, her med utbrente høylys som resultat.
Dette bildet har en mer overkommelig belysning, med solen i ryggen er det kun indirekte reflekterende flater. Her avsløres imidlertid en av iPhone-kameraets største svakheter: Utbrente høylys i relativt håndterlig belysning. Dette avslører at den dynamiske kapasiteten til bildebrikken er merkbart dårligere enn i et rimelig speilreflekskamera.
Som eksemplene over viser, er det når jeg begynner å utfordre iPhone i litt mer krevende situasjoner at det avslører sine svake sider. Store kontraster takler det rett og slett ikke i det hele tatt. Her er det en kveldshimmel som brenner ut til helt hvitt mens skyggene gror igjen til helt sort.
Det er selvsagt litt urimelig å klage på den optiske kvaliteten til et kamera som antakelig kun koster noen hundrelapper å implementere, men man skal passe seg for å få strølys inn på objektivet. Da blir det fort «flare».
8Mp og godt lys gir mulighet for opptak med god detaljering. Men fordi iPhone har en fast, vidvinklet brennvidde skal ikke motivene være særlig langt borte før behovet for «å zoome seg inn» melder seg med full tyngde. Det er mulig å zoome med iPhone 4s. Men fordi dette er en digital zoom, skal det ikke mye zooming til før oppløsningen faller, og bildeutsnittet over viser dette med all tydelighet (standpunktet er som forrige bildet - tatt fra båt).
Ikke bare oppløsningen svekkes når man bruker den digitale zoomen, da kommer også bildebrikkens begrensninger når det gjelder dynamikk godt til syne.
Lysmåleren er programmet slik at følsomheten er så lav som mulig, følsomheten ligger stort sett på ISO64. Etter hvert som lyset svinner havner lukkertiden på 1/20s, og først da økes følsomheten. De siste fire bildene i dette kapittelet er alle ISO800 (høyeste følsomhet).
På ISO800 er korningen svært tydelig. Selv om kraftig støyredusering sørger for at støy holdes i sjakk, er det med en tydelig plastikkaktig ferniss som resultat.
Bildene er i stor grad valgt ut for å vise hvilke situasjoner kameraet er brukt i, men dette Skråblikket må ikke forveksles med en kameratest. Tvert i mot er denne artikkelen et uttrykk for undertegnedes subjektive inntrykk og betraktninger av iPhone 4s koblet mot min måte å tenke og jobbe fotografisk.
I dette Skråblikket har jeg valgt å presentere enkelte opptak i sort/hvitt. For dem som er mer enn middels interessert i å kvitte seg med fargene har jeg skrevet artikkelen "Fra RAW til sort/hvitt". Der diskuterer jeg både den fotografiske og den tekniske tilnærmingen til å jobbe med sort/hvitt når man jobber med diogitale filer.
Muligheter
Det er selvsagt irrelevant å analysere filkvaliteten i det vide og det breie for et kamera som først og fremst er et «point and shot»-kamera uten tekniske finurligheter. Jeg tar likevel med dette (ekstra) kapittelet for å vise litt hva man kan forvente seg av visuelle muligheter på et mer ekspressivt plan hvis man ønsker å bearbeide opptakene i etterkant. Hensikten med bildene i dette kapittelet har vært å vri og vrenge på både toneforløp og fargespekter for å presse ut enten et uvandt, et unaturlig eller et ekstremt visuelt uttrykk. Forenkling, forenkling, forenkling ... disse tre ordene er antakelig de mest betydningsfulle innen foto, og ved å ta bort alle farger og fjerne nesten hele gråtoneskalaen er det kun «form» som står tilbake.
For meg handler fotografering også om å leite etter ulike fremkallingsmuligheter av bildene etter at bildene er tatt. Normalt forholder jeg meg til RAW, men også JPG-filene fra iPhone tåler justeringer på ulike måter. En rosa nyperose behøver ikke å fremstilles like «naturlig» hver gang ...
Tang og tare glinser ofte mot oss i nyanser av brunt, det er ikke dermed sagt at det ferdige bildet behøver å være brunt.
Her er det benyttet digital zoom før bildet ble tatt. Dette gir svært lav detaljoppløsning, men med «litt» justering av hvitbalansen og «forsiktig» økning av fargemetningen minner deler av bildet om vannfarger på akvarellpapir.
Noe av det mest spennende med foto etter at selve fremkallingsprosessen gjøres på datamaskinen, er de utrolige mulighetene som nå er tilgjengelig for alle. Jeg synes det er morsomt å forsøke å meske frem freidige fremkallingsløsninger på hverdagsmotiv.
Det beste utgangspunktet hvis man ønsker å jobbe med sort/hvitt er ha tilgang til RAW-filen. iPhone 4s gir bare fra seg JPG-filer. Det er imidlertid likevel gode muligheter til å få frem flotte sort/hvittresultat også med JPG som utgangspunkt, selv om nyanserikdommen i gråtonene ikke er like bra. Det fine med å benytte Lightroom når man skal jobbe med JPG-filene fra iPhone er at man har tilgang på alle de mest nyttige fremkallingsredskapene, også når det gjelder sort/hvitt. Her har jeg gjort blått så mørk som mulig, dermed blir den blåe sommerhimmelen svart og truende.
Igjen er det fargeseparasjonsmulighetene i Lightroom som er utnyttet: Rødt er forsterket, mens øvrige farger er dempet eller fjernet helt.
Man kan også forsterke fargene slik at bildet fremstår som unaturlig dramatisk. Som idyllisk postkort fungerer dette selvsagt ikke, men som plakat eller illustrasjon kan det fungere utmerket.
En rød container med noen år på beina begynner etter hvert å få sine egne slitemerker og sammen med teksten og en ekstrem fargeforstekning fremstår dette utsnittet neste som en halvabstrakt plakat.
Å leite etter teksturer i omgivelsene er noe som ofte får meg til å åpne øynene mot nye motiver. Her er det tydelig at fargemetningen er langt over det naturlige, men i jakten på nye, visuelle løsninger synes jeg det meste må kunne prøves ut.
Det er også mulig å trekke hele fargebalansen ut mot en av kantene slik at bildet får en form for duotone - her er det blått som er fremhevet.
Igjen er det forskyvning av fargebalansen som er gjort.
Dette bildet viser et stettglass plassert på en middagstallerken belyst fra et vindu med krysspost. Blåfargen er hentet ut ved å skyve hvitbalansen til den har ytterverdier.
Dette er en stålgaffel mot en hvit tallerken med ettermiddagsolen som lyskilde. Igjen er det utforsking av mulighetene i Lightroom som har ført meg frem til et hardtslående resultat. Her er det grafiske uttrykket som er det viktigste. Da er både antall piksler, filformat, ISO-egenskaper og optiske kvaliteter underordnet resultatet.
Oppsummering
Å la speilreflekskameraet ligge hjemme og bare ta med seg iPhone for å ta bilder er fristende.
Men la en ting være klinkende klart: iPhone er (først og fremst) en telefon.
Selv om iPhone er i stand til å ta bilder, kan den på ingen måte kalles et fotoapparat. Til det er de fotografiske mulighetene for begrenset.
Men som dokumentasjonsredskap kan det være et fortreffelig redskap, ikke minst i sosiale sammenhenger - man har jo alltid telefonen sin med seg.
Dessuten må jeg innrømme at iCloud-funksjonen (som trådløst, kontinuerlig og automatisk overfører bildene fra telefonen til mine ulike Mac´er) nærmest er berusende: En slik funksjonalitet ønsker jeg meg også i mitt speilreflekskamera.
Det er ingen tvil om at det er mulig å ta bilder med brukbar kvalitet med en iPhone.
Slik jeg ser det, er det manglende fotografisk kontroll som er den største innvendingen.
Betjenings-layouten kan gjerne forbedres og utløserrespons er (stort sett) til irritasjon fordi den oppleves som ganske treig.
Er man det minste interessert i å jobbe med de fotografiske særtrekk som det lyssterk optikk kan gi, er iPhone kun egnet til vedvarende frustrasjon.
Men så lenge man kan klare seg uten fotografisk kontroll er IPhone grei skuring. Og hvis man tar i betraktning at kamerafunksjonen i iPhone antakelig er enklere enn selv de rimeligste kompaktkameraene som selges for kr. 600-700,-, står det tekniske resultatet (tross en rekke åpenbare innvendinger) til stående.
Som rein dokumentasjon, og i godt lys, er det til og med mulig å være fornøyd med det filtekniske resultatet som iPhone gir.
Herved anbefales iPhone 4s som ... eh ... telefon !
August 2012 Geir Brekke
